lørdag 9. juni 2012

Film

Heisann!
Nå i det siste, har vi jobbet med film i mediatimene. Vi har lært veldig mye om det, analysert film og til slutt produsert vår egen kortfilm. Jeg leverte ikke filmanalysen før etter at vi hadde blitt ferdig med filmen, men jeg merket at når jeg skrev analysen, lærte jeg veldig mye nyttig og gjenkjente mye av det vi hadde prøvd på i vår egen flim. Jeg tror det hadde vært til veldig stor hjelp om jeg hadde analysert filmen før vi skulle begynne på vår egen.
Filmen jeg valgte å analysere var The Notebook. Dette er en kjærlighetsdrama - og en typisk jentefilm. En av mine yndlingsfilmer!


Bildet er hentet herfra.

Kortfilmen vi fikk beskjed om å lage, skulle være inspirert av dusjscenen fra filmen Psycho (1960).
Jeg var på gruppe med Linn, Ellisiv og Julie. Til å begynne med, synes jeg det virket veldig spennende å lage en sånn film. Vi fikk et ark med forskjellige scener, som vi måtte ha med. Vi klippet og limte scenene i den rekkefølgen vi ville, og dette var våres storyboard. Ellisiv skulle være Marion, Julie skulle filme og Linn skulle redigere med meg samtidig som hun var morderen i tillegg. Vi hadde planlagt dette lenge, og skulle møtes for å filme en helg alle sammen. Vi hadde med jukseblod, kniv og selvfølgelig kamera. Vi var på Sense trening og helse senter, og der begynte vi. Like før filmingen trakk Ellisiv seg, og ville ikke være Marion allikevel. Jeg hadde lyst til det fra starten av, så tok på meg oppgaven med et smil. Jeg synes det virket veldig spennende og gøy!

Bilde fra dusjscenen i filmen Psycho. Bildet er hentet fra denne nettsiden.

Utover når vi begynte å filme, merket vi at det ikke hadde gått like bra, om vi ikke hadde hatt storyboard. Storyboarden som vi hadde var til utrolig stor hjelp, og filmingen gikk fort unna. Jeg synes det var morsomt å spille Marion. Når filmingen var ferdig, var det redigering. Redigeringa er alltid den største og vanskeligste jobben. Dessuten er det en pirkete jobb. Og som vi har tidligere erfaring med - redigering er noe som tar tid!
Det var jeg og Linn som plukket ut klippene som var brukbare, redigerte de og klippet de til, og satte filmen sammen. Dette tok veldig lang tid. Vi brukte move maker og det hengte seg opp hele tiden.
Julie og Ellisiv la på effektlyder, musikk og tok på en dusete/gammel effekt, og mørke farger etter at morderen skulle komme.
Når vi var ferdige med filmen, synes jeg selv at den var ganske bra. Men så begynte jeg å bli nervøs for at vi måtte vise den for klassen. Det er en krevende oppgave, og samtidig for mange veldig ukomfortabelt å vise kroppen sin på film når man står i dusjen. Jeg merket også at dette var innenfor min komfortsone.
Jeg var ikke i timen hvor vi skulle vise filmen, og det synes jeg er bra - ellers hadde jeg feiget ut og ikke latt den bli vist allikevel. Det ble tydeligvis en diskusjon i klassen om dette seinere, hvor lærer fortalte at den samme oppgaven hadde blitt brukt på elever i 20 år. Alle har jo forskjellig syn på seg og sin kropp, og samfunnet forandrer seg hele tiden. Men jeg vet ikke om det er riktig å gi en slik oppgave til elevene, hvor det er scener som er nødt til å filmes i dusjen med veldig lite klær. Om man ikke gjør det fult ut, får man jo også trekk for det. Er det riktig?

Uansett, så har det alt i alt vært spennende å jobbe med temaet film. Jeg er fornøyd med det jeg har lært og gjort, og synes at resultatene til alle i klassen var veldig imponerende. Selv synes jeg at oppgaven var litt "slem" i og med at ikke alle er like fornøyde med å vise seg i dusjen foran klassen, men alt i alt - morsomt og spennende!!!

-Krystiana Rita

fredag 8. juni 2012

Et bilde sier mer enn tusen ord



Dette er noe som vi alle har hørt, oppigjennom tidene. “Et bilde sier mer enn tusen ord!” – men, er det virkelig sånn? At et bilde virkelig – sier mer enn tusen ord?

Før tenkte jeg at det var et slags “ordtak” som man sier, og at det er så klart en selvfølge at et enkelt bilde beskriver alt mye mer, enn om man skulle hatt tusen ord. Men etter at jeg nå snart har fullført mediefaget, og vi har lært mye om hva et godt bilde er og laget en film om det, vi har lært å se med andre øyne og til slutt analysert et selvvalgt bilde.  
Om et bilde sier mer enn ord, kommer helt an på om det er et godt bilde eller ikke. Men hva er et godt bilde? For meg, er et godt bilde - et bilde som får i gang tankene mine. Som sagt, har vi lært å se med andre øyne pga. Jan – Arve. Før kunne jeg se på et bilde og bla fort forbi, og bare “nei, det var ikke noe spesielt bilde”. Nå har jeg lært meg å se nøye, og med helt andre øyne.
Jeg har lært at det faktisk kan ligge en hel historie bak et bilde, og det er dette som er et godt bilde for meg. 

Bilde herfra.

Journalistikk


De journalistiske sjangrene og en skrivemodell

En journalist har som oppgave å fange opp informasjon, og igjen formidle dette til folket ved hjelp av bilder, lyd eller tekst. Det er flere måter å dele inn de journalistiske sjangrene på. Man kan f.eks. dele det inn i informasjon og opinion. Sjangrene som tilhører hovedgruppen informasjon, skal være så objektive som mulig. Journalisten som skriver om det, kan ikke legge noe h*n ville sagt selv, eller utrykke sin egen mening. Likevel ser vi ofte i avisene eller nyhetene at en sak blir framstilt på en helt annen måte enn i en annen avis eller kanal. Dette handler om hvordan journalistene velger å vinkle saken. Når det gjelder opinion, betyr jo dette mening på engelsk. Dette er de sjangrene som skribentene ytrer fram sine personlige meninger. Det er ikke alltid journalistene som skriver meningsjournalistikk, men ofte andre “vanlige” mennesker. Vi ser stadig at kommentarsjangrene i avisen stadig får mer betydning.

Jeg har valgt ut å skrive om tre journalistiske sjangre, og en felles skrivemodell som de har.


Nyhetsartikkel

Dette er både den mest brukte og typiske sjangeren innen de journalistiske sjangrene. En nyhetsartikkel forteller om en aktuell hendelse. Det er nyhetskriteriene som styrer valget av stoffet, som nyhetsartikkelen kan inneholde. En nyhetsartikkel består av en tittel, ingress og en brødtekst. Det er også veldig ofte med bilder, og en tekst til disse.
Tittelen skal fange leseren, og det mest spennende skal stå i ingressen, som et slag sammendrag. Ingressen bør ikke være på mer enn 20 ord. Etter ingressen kommer brødteksten, og der kommer de viktigste faktaene først. Dette er grunnet: om en tekst blir for lang eller stor til avisen, kan man kutte den nederst uten at det er en stor krise.

Feature

På norsk kalles det også for Pregjournalistikk, grunnet at journalisten preger produktet sitt med sin personlige måte å skrive på. Dette er den mest litterære sjangeren innenfor journalistikken.  Den henvender seg til hele vårt følelsesregister, og inneholder mange litterære virkemidler.
En typisk feature-artikkel finner vi som oftest i helgebladene. Journalisten lar oss “oppleve” situasjonen vi leser om med alle sansene. Han skildrer hva han ser, hører, lukter og føler.
Artikkelen skal være lett å lese, og skal presenteres på en måte der innholdet blir underbygd.7

Notis

Notis er en veldig kort nyhetsmelding, som ofte består av 10-20 linjer. Poenget skal være så kortforklarende som mulig, og presenteres i den aller første setningen. Notis er til for at vi kan finne fort ut svaret på hvem, hva, hvor og når. Notisen kan også gi svarene på hvordan og hvorfor, om den utdypes.

Skrivemodellen

For alle de tre sjangrene som jeg har skrevet om ovenfor, er det én felles skrivemodell. Alle sjangrene hadde til felles at de skulle ha en fangende tittel, og ble bygget opp med det mest spennende og viktige i starten av teksten. Denne skrivemodellen kalles “Den omvendte pyramide”.  Denne skrivemodellen gir leseren, seeren eller lytteren poenget og den viktigste informasjonen med en gang.  Etter at poenget er fortalt i ingressen eller den første linjen, følger deretter en lengre teskt med ca. den samme informasjonen, bare mye mer utfyllende og beskrivende. Det minst viktige blir plassert helt til slutt. Denne skrivemodellen er midt i blinken for de som har det travelt. En får med seg det viktigste ved å skumme mellom hele avisen.
Oppbyggingen kan ofte se slik ut:
1. En fangende tittel som får leseren nysgjerrig
2. Innledning (ingress) som forteller poenget i grove trekk, og hva saken skal handle om.
3. Mer utfyllende og forklaringer og opplysninger som utvider innledningen.
4. Bakgrunn
5. Sekundært stoff

Bilde hentet herifra.

torsdag 7. juni 2012

En dag i NRK


Onsdag 30.11.11 dro medieklassen til Oslo for å besøke NRK. Vi tok toget litt før kl. 09, og var i Oslo rundt 10.30 før vi gikk videre til NRK Opplevelsessenter. Vi ble delt inni to grupper og skulle få lære om både radio og TV.
Jeg var på gruppen som fikk historien i kronologisk rekkefølge - altså radio først og deretter TV'en.
Vi fikk bli med inn i Radioteaterets lydstudio. Der fikk vi se hvordan en sending kunne bli innspilt, og hvordan et hørespill kunne ''se ut''. Det var et helt lydtett rom, slik at lyden ble klar og tydelig. Det var veldig morsomt å se hvordan de brukte de forskjellige gjenstandene i

rommet, for å få fram den riktige lyden. De hadde f.eks en trapp med tre forskjellige underlag: stein, teppe og tre, alt avhengig av hvordan lyd man ønsker å bruke!
De hadde også et ''uterom'' inni selve rommet som var veldig fascinerende. Jo lenger inn i rommet man ropte, jo lenger borte hørtes det ut som om personen var.





Deretter fikk vi se NRK's kostymelager. Der var det kostymer samlet helt fra de første TV-sendingene i 1960, så her var det veldig mye å se!
Det var moro å se igjen de ulike kostymene og ''maskene''. Jeg kjente igjen mange av dem fra barndommen.



Så så vi på rekvisitter som de laget til de forskjellige programmene før vi tok heisen opp til studioet hvor Dagsrevyen ble innspilt. Det var et mellomstort rom, hvor det hang en haug av lamper og forskjellige lys i taket! Hun som ledet oss visste ikke nøyaktig hvor mange det var, men hun sa at det kunne være opp til 250 lamper!


Etter en times lunch, skulle vi få en omvisning i sportredaksjonen. Der fikk vi aller først se hvordan en sak på f.eks 45 min skulle bli til 1 min. Vi fikk se hvordan man kunne klippe og lime de forskjellige bildene og lydene som man ville ha med. Det var veldig spennende å se dette.

Til slutt fikk vi gå inn i et studio i NRK, og der fikk vi vite hvilke TV-programmer som ble spilt inn. Dette var blant annet Nytt på nytt, Trygdekontoret og Quizdan.
Vi i medieklassen fikk lov til å være publikum til innspillingen til Quizdan. Jeg hadde aldri vært publikum for et TV-show før, så dette var en ny, spennende og lærerik opplevelse for meg!
Jeg ante ikke at publikum f.eks fikk ''ordre'' om å klappe osv., og visste ikke hvordan det hele skulle foregå i det hele tatt. Men det var en veldig spennende opplevelse!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å bli med på noe sånt. Jeg har vært på NRK-huset før, men denne gangen gjorde vi så mye mer! Alt i alt var dagen utrolig lærerik, spennende og veldig innholdsrik.

-Krystiana Rita













torsdag 9. februar 2012

Besøk av Ulf Myrvold




Bildet hentet herfra.

Onsdag 08.02.12 fikk medieklassen besøk av den kjente fotografen Ulf Myrvold, som er ansatt i
naturredaksjonen i NRK.
Han har blant annet laget en del naturprogrammer, og han står bak filmingen til programmet "Et år i Vassfaret" som gikk på NRK i 2010.


Bilde herfra.

Han startet med å presentere seg, og fortelle om hvordan han hadde kommet dit han han var den dag idag.

Han startet i utgangspunktet med å filme, etter at han hadde sett en del naturprogrammer på
TV'en og blitt inspirert av disse. Han begynte å sette sammen klippa sine, og etterhvert lage noen kortfilmer av naturen og forskjellige dyr som lever i naturen.
Etter en stund begynte han å ta bilder, og jobbe for NRK. Han viste oss de ulike bildene han hadde tatt hjemme hos seg i Lyngdal, og fortalte oss hva han hadde fokusert på. Han fortalte oss også hvordan filmkunnskapene hans hadde påvirket fotoferdighetene hans. Han ble mer bevisst på å ta bilder, pga. filminga. For da trykket han ikke på knappen før han var helt sikker på at bildet var fint.
Med bildene så fortalte han oss hva som var bra, og hva som ikke var fullt så bra. Jeg synes dette var veldig lærerikt, og vet nå bedre hvordan jeg skal ta bedre bilder.
Han fortalte oss om det gylne snitt, og at det var veldig viktig. Han viste oss også noen bilder som ikke var like fullt så bra, hvor bildet kanskje hadde blitt litt forstyrret av andre gjenstander som fikk bildet til å virke rotete.

Etter at han hadde vist oss alle bildene sine, ville han vise oss en naturfilm om "Tusenårstreet - en verden på rot". De hadde brukt flere måneder på å filme dette treet, for å vise alle de forskjellige skapningene som levde i det og treet generelt. Vi fikk vite at flere måneders arbeid, var bare 10 minutters film.

Bilde av "Tusenårstreet" hentet herfra.



fredag 4. november 2011

Analyse om nyheter


Analyse om TV2 nyhetene og NRK Dagsrevyen.








Bilde 1 hentet herfra.
Bilde 2 hentet herfra.

TV-en vår hjemme i stuen sammen med nyhetene er vårt vindu mot den store verden. Nyhetene viser oss hva som skjer, og i hvilket syn vi skal se på det. Dette har vi to store kanaler til; som representerer oss nyhetene på den måten de vil at vi skal se dem
og hvilke nyheter vi i det hele tatt skal få vite om. Begge kanalene gjør dette - men er det noen forskjeller på dem?

Det som er en stor forskjell, er at Dagsrevyen har en lengre sending enn det TV2 har. Det er ca. 10 minutter, og på den tiden så har Dagsrevyen med mange flere nyhetskriterier som nærhet og personifisering. Jeg mener; den første saken dem tok for seg var boligrente. Dette er jo en nyhet som rammer oss som bor her i Norge bare. TV2 fokuserer mye mer på utenriks enn det Dagsrevyen gjør, siden de har med utenriks i tillegg til det som er nevnt ovenfor. Derfor er sendingen mye lenger også. Derfor har disse store kanalene dette til felles: begge nyhets-kanalene tar for seg nyheter som er internasjonale og nasjonale.

Når det gjelder sport, så er det helt klart TV2 som dominerer. TV2 legger stor vekt på sport i forhold til lengden på sendingen. Jeg mener: begge programmene har like mye om sport, men siden TV2 sin sending er kortere enn NRK sin sending, så fokuserer dem altså mer på sport enn det NRK gjør.

Det som disse store programmene også har til felles, er at begge har mye reportasjer/intervjuer. Jeg synes at dette er en veldig fin ting å bruke i sendingen, siden vi da får et større innblikk når vi får en reportasje av en reporter som er på stedet hvor en eventuell hendelse har skjedd eller intervjuer en person som har vært med på det i ettertid.
NRK drar med seg personer inn i selve studioet mye oftere enn det TV2 gjør.


Som sagt, så har TV2 mye kortere sendinger enn det NRK har og det fører til at innslagene blir kortere og mer presise enn i NRK. NRK pleier også å repetere de sentrale nyhetene flere ganger midt i sendingen, som er en fin måte på å sikre seg med at folk for det med deg. Så man får ofte med seg mye mere informasjon om man ser på NRK enn på TV2, siden dem pleier å fokusere mye på de vesentlige ulykkene, politikken og kriminaliteten, samtidig som at vi også får servert en del kulturnyheter og andre små innslag.


Jeg synes at nyhetene har utviklet seg i stor grad til infotainment, altså en blanding av informasjon og underholdning. Jeg mener: når det plutselig dukker opp en nyhet om at Sparta Warriors Tommy Kristiansen havnet i en liten nevekamp med Vålerengas Logan Stevenson, så er dette hovedsakelig en bløt nyhet. Det er ikke spesielt viktig at hele Norge må få vite om dette? Det er mer viktig å få vite om f.eks. hvor mange som har blitt drept i en ulykke eller blitt voldtatt i Norge, enn at dem hadde en nevekamp. Så dette vil jeg heller kalle underholdning, enn
informasjon.

Bilde 3 hentet herfra.

-Krystiana Rita

tirsdag 20. september 2011

Resultat av spørreundersøkelse

Hei igjen!

Som sagt, har vi hatt en spørreundersøkelse om unges medievaner. Hensikten var å finne ut av hva som blir brukt mest, til hva - og hvor mye tid vi bruker på medier i løpet av en dag.
Spørreundersøkelsen er nå avsluttet, og neste oppgave er å skrive et ''sammendrag'' av rapporten; resultat av spørreundersøkelsen!

Det var 49 personer som svarte på undersøkelsen.


Det første spørsmålet våres var ''Hvor mye tid bruker du foran PC- skjermen i løpet av en dag?''. Undersøkelsen viser at det faktisk var hele 43% som satt mer enn 5 timer foran PC-skjermen hver dag! 34% var 5 timer, og 19% var mindre enn 2 timer hver dag. Dette viser hvor mye tid unge faktisk bruker bare på PC!





Mye av tiden går til sosiale medier, altså der vi kan chatte og hol
de kontakten. Dette var også et spørsmål, og Facebook blei uten tvil det mest brukte sosiale mediet, som vi tydelig ser i Figur 1. Faktisk 94%!
Bare 2% brukte MSN, dette var lite forventet.

Det var litt overraskende at 2% brukte MySpace, og ingen brukte Twitter. Vi hadde forventet at flere brukte Twitter. 2% bruker ikke sosiale medier i det hele tatt. Det var også ganske ''rart''.

Vi hadde også et spørsmål om hvor lenge vi har hatt trådløst-Internett.
45% har hatt det så lenge dem kan huske, 41% har hatt det i 3 år eller mer mens 10% prosent har hatt det i mindre enn 3 år. Dette viser altså hvor mange som har trådløst Internett,
og det er veldig mange! Kun 4% har ikke trådløst Internett.


Vi lurte også på hva de unge gjør når de er på Internett.
(De som svarte kunne svare på flere alternativer på dette spørsmålet.)


I Figur 2 ser vi tydelig at det er chatting og lytting til musikk som dominerer. 90% chatter, 84% hører på musikk, 55% spiller og 41% søker etter skolestoff. Resten leser blogger.


Utifra dette spørsmålet, så fant vi ut av at vi burde hatt et spørsmål som ''Er du gutt eller jente?''
Det er ganske forskjellig på kjønnene, så da kunne vi bedømt svaret annerledes. Men det ser ut
som om det er flest gutter som har svart på undersøkelsen. Om det var flest jenter, hadde vi nok fått et annet svar. Da tror jeg at lesing av blogger hadde vært mer besvart enn spilling.


"Når fikk du din første mobiltelefon?" var et følgende spørsmål.






Som Figur 3 viser, var det 57% som var 8-10 år, 39% var 11-13 og kun 4% var 14-16.

Dette viser altså at unge får mobiltelefon i en nokså tidlig alder. (Mener jeg)


Etterfølgende spørsmål var om hvor ofte vi spiller på nett. Her var resultatet litt jevne
re, som Figur 4 viser.






Vi hadde også et spørsmål om vi pleide å handle på nett. Å det var altså 16% som svarte ja, 65% svarte av og til og resten (22%) svarte nei.

Et annet spørsmål handlet om hvordan vi får tilgang til musikk.

Hele 91% bruker avspillingsprogrammer som Spotify, Youtube, iTunes o.l. Det var et fåtall som lastet ned musikken sin, og omtrent ingen som hører på CD.

Vi lurte også på hvor ofte de unge så på TV.
Som vi ser på Figur 5, så ser vi at TV'en blir aktivt brukt som et av massemediene.


Det siste spørsmålet handlet om hva vi så på TV. Her fikk vi mest stemmer for serier eller filmer. Underholdningsprogrammer var også nokså populært. Deretter kom dokumentarer, realityprogrammer musikk og sport.
Dette var altså resultatene av spørreundersøkelsen!

- Krystiana Rita

tirsdag 13. september 2011

Spørreundersøkelse - medievaner

Heisann!!!
Nå er vi ferdige med å lage undersøkelsen, hadde vært fint om dere svarte på den!



-Krystiana Rita

torsdag 8. september 2011

Medievaner


Hei igjen!

Vi har nå fått en ny oppgave i mediefaget. Alle i medieklassen skulle svare på en undersøkelse på It's Learningom våres medievaner. Så skulle vi skrive et blogginnlegg om det.
Seinere skal vi intervjue 100 personer for å se på medievanene deres, så da kommer det et nytt innlegg da!
Når vi ser på hva som særpreger de unges medievaner, er helt klart Internettet på toppen av lista. Vi bruker Internett til det meste - lese aviser, spille spill og kommunisere. En mulig grunn for at vi bruker Internettet så mye kan være at det er en mye enklere og raskere måte å kommunisere på enn f.eks. å sende et brev eller ringe. Det er også gratis!

Det er også blitt veldig populært å lese nettutgaven av avisa. jeg tror at grunnen til dette er at det er enklere å bare klikke litt rundt og få den informasjonen man trenger, enn å lese og bla i papirutgaven. Vi sparer forresten penger her også!



Bilde hentet herfra.


Vi har blitt mer og mer avhengig av Internett opp igjennom årene. Nå bruker vi Internett på jobb, skole o.l. Dette viser altså til at Internett har blitt mye mer brukt! Det kan vi se på denne tabellen som viser bruken av PC hjemme på folk på en alder fra 9-79 år.



Som vi ser tydelig i denne tabellen, har PC bruk økt enormt fra perioden 1994-2010.
(Tabellen er hentet fra denne siden)


Når det gjelder TV-kikking så har nordmenn aldri sett så mye TV som nå!

En gjennomsnittsnordmann ser på TV minst 141 minutter på TV hver dag. Hva er grunnen til dette? Hvorfor ser vi så mye TV?
I følge en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå skyldes det utdanning. Jo høyere
utdanning, jo mindre TV-kikking. Men har dette noe å si på aldersgrupper, kjønn osv?
Fire av fem nordmenn ser på TV i løpet av hverdagen, og det er noen forskjeller mellom menn og kvinner. Menn ser i gjennomsnitt 145 minutter på TV hver dag, mens kvinner ser på TV i 137 minutter.
Utifra denne tabellen kan vi se hvilke aldersgrupper som kikker mest på TV i løpet av dagen fra 1991-2010.




Vi kan se at unge kikker en del på TV, men at tallet faktisk har sunket litt de siste årene. Men den aldersgruppa som dominerer aller mest når det gjelder TV-kikking, er 67-79 år. Hele 92% av dem har sett på TV en gjennomsnittsdag, og de ser i gjennomsnitt 177 minutter fjernsyn!
Det som er mest populært å se på TV, eller de kanalene som har flest seere, er; nyheter og nyhetsmagasin, etterfulgt av TV-serier og sportsprogram. De eldre kikker helst på nyheter eller debatter, mens de unge ser mest på serier eller programmer med musikk (f.eks MTV).




Dette bildet som er hentet fra denne siden illustrerer hvordan nordmenn har blitt idag! Jeg synes på en måte at TV-en og nordmannen har byttet litt plass. Før så var TV-ene gammeldagse og store, mens nordmenn var mer aktive og ikke kikket så mye på TV. I motsetning til nå, så skal TV-ene være digitale og så flate som mulig med en utrolig bra skjerm!

Alt i alt har våre medievaner steget på de aller fleste måtene. Dette har en positiv virkning; vi sparer tid, sparer penger, holder oss lett oppdaterte. Men det har også en negativ virkning; vi rører mindre på oss, vi blir ''mindre sosiale'' siden vi snakker mer på facebook og Skype enn å møtes, papirutgaven av aviser vil etterhvert muligens forsvinne.

- Krystiana Rita



tirsdag 30. august 2011

Mitt første møte med mediefaget


Hei!

Mitt første møte med mediefaget var veldig positivt. Vi startet med at alle skulle fortelle litt om hverandre, og bli bedre kjent. Vi fikk også høre litt generell informasjon om hva media er.

Vår første oppgave i faget var å lage en animasjon av oss selv, for å vise og få frem hvem vi var som person. Vi brukte et
program kalt GoAnimate
Den andre oppgaven våres var å opprette denne bloggen. Jeg var syk denne timen (25.08.11), så jeg opprettet den i dag isteden.

Hittil har jeg fått et veldig bra innrykk av mediefaget - så jeg gleder meg veldig til å fortsette med det!




(Bildet er hentet fra denne siden )

- Krystiana Rita