Journalistikk

De journalistiske sjangrene og en skrivemodell

En journalist har som oppgave å fange opp informasjon, og igjen formidle dette til folket ved hjelp av bilder, lyd eller tekst. Det er flere måter å dele inn de journalistiske sjangrene på. Man kan f.eks. dele det inn i informasjon og opinion. Sjangrene som tilhører hovedgruppen informasjon, skal være så objektive som mulig. Journalisten som skriver om det, kan ikke legge noe h*n ville sagt selv, eller utrykke sin egen mening. Likevel ser vi ofte i avisene eller nyhetene at en sak blir framstilt på en helt annen måte enn i en annen avis eller kanal. Dette handler om hvordan journalistene velger å vinkle saken. Når det gjelder opinion, betyr jo dette mening på engelsk. Dette er de sjangrene som skribentene ytrer fram sine personlige meninger. Det er ikke alltid journalistene som skriver meningsjournalistikk, men ofte andre “vanlige” mennesker. Vi ser stadig at kommentarsjangrene i avisen stadig får mer betydning.

Jeg har valgt ut å skrive om tre journalistiske sjangre, og en felles skrivemodell som de har.

Nyhetsartikkel

Dette er både den mest brukte og typiske sjangeren innen de journalistiske sjangrene. En nyhetsartikkel forteller om en aktuell hendelse. Det er nyhetskriteriene som styrer valget av stoffet, som nyhetsartikkelen kan inneholde. En nyhetsartikkel består av en tittel, ingress og en brødtekst. Det er også veldig ofte med bilder, og en tekst til disse.
Tittelen skal fange leseren, og det mest spennende skal stå i ingressen, som et slag sammendrag. Ingressen bør ikke være på mer enn 20 ord. Etter ingressen kommer brødteksten, og der kommer de viktigste faktaene først. Dette er grunnet: om en tekst blir for lang eller stor til avisen, kan man kutte den nederst uten at det er en stor krise.

Feature

På norsk kalles det også for Pregjournalistikk, grunnet at journalisten preger produktet sitt med sin personlige måte å skrive på. Dette er den mest litterære sjangeren innenfor journalistikken.  Den henvender seg til hele vårt følelsesregister, og inneholder mange litterære virkemidler.
En typisk feature-artikkel finner vi som oftest i helgebladene. Journalisten lar oss “oppleve” situasjonen vi leser om med alle sansene. Han skildrer hva han ser, hører, lukter og føler.
Artikkelen skal være lett å lese, og skal presenteres på en måte der innholdet blir underbygd.7

Notis

Notis er en veldig kort nyhetsmelding, som ofte består av 10-20 linjer. Poenget skal være så kortforklarende som mulig, og presenteres i den aller første setningen. Notis er til for at vi kan finne fort ut svaret på hvem, hva, hvor og når. Notisen kan også gi svarene på hvordan og hvorfor, om den utdypes.

Skrivemodellen

For alle de tre sjangrene som jeg har skrevet om ovenfor, er det én felles skrivemodell. Alle sjangrene hadde til felles at de skulle ha en fangende tittel, og ble bygget opp med det mest spennende og viktige i starten av teksten. Denne skrivemodellen kalles “Den omvendte pyramide”.  Denne skrivemodellen gir leseren, seeren eller lytteren poenget og den viktigste informasjonen med en gang.  Etter at poenget er fortalt i ingressen eller den første linjen, følger deretter en lengre teskt med ca. den samme informasjonen, bare mye mer utfyllende og beskrivende. Det minst viktige blir plassert helt til slutt. Denne skrivemodellen er midt i blinken for de som har det travelt. En får med seg det viktigste ved å skumme mellom hele avisen.

Oppbyggingen kan ofte se slik ut:
1. En fangende tittel som får leseren nysgjerrig
2. Innledning (ingress) som forteller poenget i grove trekk, og hva saken skal handle om.
3. Mer utfyllende og forklaringer og opplysninger som utvider innledningen.
4. Bakgrunn
5. Sekundært stoff

Bilde hentet herifra.