Film

Heisann!
Nå i det siste, har vi jobbet med film i mediatimene. Vi har lært veldig mye om det, analysert film og til slutt produsert vår egen kortfilm. Jeg leverte ikke filmanalysen før etter at vi hadde blitt ferdig med filmen, men jeg merket at når jeg skrev analysen, lærte jeg veldig mye nyttig og gjenkjente mye av det vi hadde prøvd på i vår egen flim. Jeg tror det hadde vært til veldig stor hjelp om jeg hadde analysert filmen før vi skulle begynne på vår egen.
Filmen jeg valgte å analysere var The Notebook. Dette er en kjærlighetsdrama - og en typisk jentefilm. En av mine yndlingsfilmer!

Bildet er hentet herfra.

Kortfilmen vi fikk beskjed om å lage, skulle være inspirert av dusjscenen fra filmen Psycho (1960).
Jeg var på gruppe med Linn, Ellisiv og Julie. Til å begynne med, synes jeg det virket veldig spennende å lage en sånn film. Vi fikk et ark med forskjellige scener, som vi måtte ha med. Vi klippet og limte scenene i den rekkefølgen vi ville, og dette var våres storyboard. Ellisiv skulle være Marion, Julie skulle filme og Linn skulle redigere med meg samtidig som hun var morderen i tillegg. Vi hadde planlagt dette lenge, og skulle møtes for å filme en helg alle sammen. Vi hadde med jukseblod, kniv og selvfølgelig kamera. Vi var på Sense trening og helse senter, og der begynte vi. Like før filmingen trakk Ellisiv seg, og ville ikke være Marion allikevel. Jeg hadde lyst til det fra starten av, så tok på meg oppgaven med et smil. Jeg synes det virket veldig spennende og gøy!

Bilde fra dusjscenen i filmen Psycho. Bildet er hentet fra denne nettsiden.

Utover når vi begynte å filme, merket vi at det ikke hadde gått like bra, om vi ikke hadde hatt storyboard. Storyboarden som vi hadde var til utrolig stor hjelp, og filmingen gikk fort unna. Jeg synes det var morsomt å spille Marion. Når filmingen var ferdig, var det redigering. Redigeringa er alltid den største og vanskeligste jobben. Dessuten er det en pirkete jobb. Og som vi har tidligere erfaring med - redigering er noe som tar tid!
Det var jeg og Linn som plukket ut klippene som var brukbare, redigerte de og klippet de til, og satte filmen sammen. Dette tok veldig lang tid. Vi brukte move maker og det hengte seg opp hele tiden.
Julie og Ellisiv la på effektlyder, musikk og tok på en dusete/gammel effekt, og mørke farger etter at morderen skulle komme.
Når vi var ferdige med filmen, synes jeg selv at den var ganske bra. Men så begynte jeg å bli nervøs for at vi måtte vise den for klassen. Det er en krevende oppgave, og samtidig for mange veldig ukomfortabelt å vise kroppen sin på film når man står i dusjen. Jeg merket også at dette var innenfor min komfortsone.

Jeg var ikke i timen hvor vi skulle vise filmen, og det synes jeg er bra - ellers hadde jeg feiget ut og ikke latt den bli vist allikevel. Det ble tydeligvis en diskusjon i klassen om dette seinere, hvor lærer fortalte at den samme oppgaven hadde blitt brukt på elever i 20 år. Alle har jo forskjellig syn på seg og sin kropp, og samfunnet forandrer seg hele tiden. Men jeg vet ikke om det er riktig å gi en slik oppgave til elevene, hvor det er scener som er nødt til å filmes i dusjen med veldig lite klær. Om man ikke gjør det fult ut, får man jo også trekk for det. Er det riktig?

Uansett, så har det alt i alt vært spennende å jobbe med temaet film. Jeg er fornøyd med det jeg har lært og gjort, og synes at resultatene til alle i klassen var veldig imponerende. Selv synes jeg at oppgaven var litt "slem" i og med at ikke alle er like fornøyde med å vise seg i dusjen foran klassen, men alt i alt - morsomt og spennende!!!

-Krystiana Rita

Et bilde sier mer enn tusen ord

Dette er noe som vi alle har hørt, oppigjennom tidene. “Et bilde sier mer enn tusen ord!” – men, er det virkelig sånn? At et bilde virkelig – sier mer enn tusen ord?

Før tenkte jeg at det var et slags “ordtak” som man sier, og at det er så klart en selvfølge at et enkelt bilde beskriver alt mye mer, enn om man skulle hatt tusen ord. Men etter at jeg nå snart har fullført mediefaget, og vi har lært mye om hva et godt bilde er og laget en film om det, vi har lært å se med andre øyne og til slutt analysert et selvvalgt bilde.  

Om et bilde sier mer enn ord, kommer helt an på om det er et godt bilde eller ikke. Men hva er et godt bilde? For meg, er et godt bilde - et bilde som får i gang tankene mine. Som sagt, har vi lært å se med andre øyne pga. Jan – Arve. Før kunne jeg se på et bilde og bla fort forbi, og bare “nei, det var ikke noe spesielt bilde”. Nå har jeg lært meg å se nøye, og med helt andre øyne.
Jeg har lært at det faktisk kan ligge en hel historie bak et bilde, og det er dette som er et godt bilde for meg. 

Bilde herfra.

Journalistikk

De journalistiske sjangrene og en skrivemodell

En journalist har som oppgave å fange opp informasjon, og igjen formidle dette til folket ved hjelp av bilder, lyd eller tekst. Det er flere måter å dele inn de journalistiske sjangrene på. Man kan f.eks. dele det inn i informasjon og opinion. Sjangrene som tilhører hovedgruppen informasjon, skal være så objektive som mulig. Journalisten som skriver om det, kan ikke legge noe h*n ville sagt selv, eller utrykke sin egen mening. Likevel ser vi ofte i avisene eller nyhetene at en sak blir framstilt på en helt annen måte enn i en annen avis eller kanal. Dette handler om hvordan journalistene velger å vinkle saken. Når det gjelder opinion, betyr jo dette mening på engelsk. Dette er de sjangrene som skribentene ytrer fram sine personlige meninger. Det er ikke alltid journalistene som skriver meningsjournalistikk, men ofte andre “vanlige” mennesker. Vi ser stadig at kommentarsjangrene i avisen stadig får mer betydning.

Jeg har valgt ut å skrive om tre journalistiske sjangre, og en felles skrivemodell som de har.

Nyhetsartikkel

Dette er både den mest brukte og typiske sjangeren innen de journalistiske sjangrene. En nyhetsartikkel forteller om en aktuell hendelse. Det er nyhetskriteriene som styrer valget av stoffet, som nyhetsartikkelen kan inneholde. En nyhetsartikkel består av en tittel, ingress og en brødtekst. Det er også veldig ofte med bilder, og en tekst til disse.
Tittelen skal fange leseren, og det mest spennende skal stå i ingressen, som et slag sammendrag. Ingressen bør ikke være på mer enn 20 ord. Etter ingressen kommer brødteksten, og der kommer de viktigste faktaene først. Dette er grunnet: om en tekst blir for lang eller stor til avisen, kan man kutte den nederst uten at det er en stor krise.

Feature

På norsk kalles det også for Pregjournalistikk, grunnet at journalisten preger produktet sitt med sin personlige måte å skrive på. Dette er den mest litterære sjangeren innenfor journalistikken.  Den henvender seg til hele vårt følelsesregister, og inneholder mange litterære virkemidler.
En typisk feature-artikkel finner vi som oftest i helgebladene. Journalisten lar oss “oppleve” situasjonen vi leser om med alle sansene. Han skildrer hva han ser, hører, lukter og føler.
Artikkelen skal være lett å lese, og skal presenteres på en måte der innholdet blir underbygd.7

Notis

Notis er en veldig kort nyhetsmelding, som ofte består av 10-20 linjer. Poenget skal være så kortforklarende som mulig, og presenteres i den aller første setningen. Notis er til for at vi kan finne fort ut svaret på hvem, hva, hvor og når. Notisen kan også gi svarene på hvordan og hvorfor, om den utdypes.

Skrivemodellen

For alle de tre sjangrene som jeg har skrevet om ovenfor, er det én felles skrivemodell. Alle sjangrene hadde til felles at de skulle ha en fangende tittel, og ble bygget opp med det mest spennende og viktige i starten av teksten. Denne skrivemodellen kalles “Den omvendte pyramide”.  Denne skrivemodellen gir leseren, seeren eller lytteren poenget og den viktigste informasjonen med en gang.  Etter at poenget er fortalt i ingressen eller den første linjen, følger deretter en lengre teskt med ca. den samme informasjonen, bare mye mer utfyllende og beskrivende. Det minst viktige blir plassert helt til slutt. Denne skrivemodellen er midt i blinken for de som har det travelt. En får med seg det viktigste ved å skumme mellom hele avisen.

Oppbyggingen kan ofte se slik ut:
1. En fangende tittel som får leseren nysgjerrig
2. Innledning (ingress) som forteller poenget i grove trekk, og hva saken skal handle om.
3. Mer utfyllende og forklaringer og opplysninger som utvider innledningen.
4. Bakgrunn
5. Sekundært stoff

Bilde hentet herifra.

En dag i NRK

Onsdag 30.11.11 dro medieklassen til Oslo for å besøke NRK. Vi tok toget litt før kl. 09, og var i Oslo rundt 10.30 før vi gikk videre til NRK Opplevelsessenter. Vi ble delt inni to grupper og skulle få lære om både radio og TV.

Jeg var på gruppen som fikk historien i kronologisk rekkefølge - altså radio først og deretter TV'en.

Vi fikk bli med inn i Radioteaterets lydstudio. Der fikk vi se hvordan en sending kunne bli innspilt, og hvordan et hørespill kunne ''se ut''. Det var et helt lydtett rom, slik at lyden ble klar og tydelig. Det var veldig morsomt å se hvordan de brukte de forskjellige gjenstandene i

rommet, for å få fram den riktige lyden. De hadde f.eks en trapp med tre forskjellige underlag: stein, teppe og tre, alt avhengig av hvordan lyd man ønsker å bruke!

De hadde også et ''uterom'' inni selve rommet som var veldig fascinerende. Jo lenger inn i rommet man ropte, jo lenger borte hørtes det ut som om personen var.

Deretter fikk vi se NRK's kostymelager. Der var det kostymer samlet helt fra de første TV-sendingene i 1960, så her var det veldig mye å se!

Det var moro å se igjen de ulike kostymene og ''maskene''. Jeg kjente igjen mange av dem fra barndommen.

Så så vi på rekvisitter som de laget til de forskjellige programmene før vi tok heisen opp til studioet hvor Dagsrevyen ble innspilt. Det var et mellomstort rom, hvor det hang en haug av lamper og forskjellige lys i taket! Hun som ledet oss visste ikke nøyaktig hvor mange det var, men hun sa at det kunne være opp til 250 lamper!

Etter en times lunch, skulle vi få en omvisning i sportredaksjonen. Der fikk vi aller først se hvordan en sak på f.eks 45 min skulle bli til 1 min. Vi fikk se hvordan man kunne klippe og lime de forskjellige bildene og lydene som man ville ha med. Det var veldig spennende å se dette.

Til slutt fikk vi gå inn i et studio i NRK, og der fikk vi vite hvilke TV-programmer som ble spilt inn. Dette var blant annet Nytt på nytt, Trygdekontoret og Quizdan.
Vi i medieklassen fikk lov til å være publikum til innspillingen til Quizdan. Jeg hadde aldri vært publikum for et TV-show før, så dette var en ny, spennende og lærerik opplevelse for meg!
Jeg ante ikke at publikum f.eks fikk ''ordre'' om å klappe osv., og visste ikke hvordan det hele skulle foregå i det hele tatt. Men det var en veldig spennende opplevelse!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å bli med på noe sånt. Jeg har vært på NRK-huset før, men denne gangen gjorde vi så mye mer! Alt i alt var dagen utrolig lærerik, spennende og veldig innholdsrik.

-Krystiana Rita